Oppfinnelsen hans sparte industrien for milliardsummer. Nå tror han ungdommen vil takle klimakrisen bedre enn de voksne.
Sjur Dagestad (59) tror ungdom vil endre næringslivet raskere i årene framover.
Omstilling og bærekraft er begreper som stadig blir tatt i bruk når det snakkes om hva som venter oss i fremtiden. Klimakrise, økonomiske utfordringer og rask teknologisk utvikling gjør at dette må vektlegges hos de aller fleste bedrifter.
Sjur Dagestad ser problematikken i at disse begrepene slites ut. Til tider kan det virke som tomme ord med lite innhold når maktpersoner i Norge snakker om utfordringene som venter oss.
– Jeg tror veldig på mulighetene som ligger i mennesket. Da amerikanerne virkelig bestemte seg for å lande på månen, så fikk de det til. Problemet nå er at det ikke snakkes om slike ting på en måte som skaper entusiasme. Når Erna snakker om klimapolitikk og «månelandinga» si, så får du ikke inntrykk av at dette egentlig er et brennende viktig tema for henne. Vi kunne godt hatt politikere som glødet mer når de snakker om disse temaene, sier Dagestad.
Tror på kommende generasjoner
Selv elsker han å forelese til studenter. Dagestad er optimistisk, og tror mulighetene for bærekraft og omstilling framover i stor grad ligger hos ungdommen.
– Jeg tror endring vil gå fortere i framtiden. Ungdom takler generelt endring mye bedre enn voksne. De fleste av oss forsteines jo mer og mer etter hvert som vi blir eldre. Mental gikt er ikke uvanlig, og mange blir like «idiotiske» som sin mor og far, forteller Dagestad.
Professoren tror ungdommen som vokser opp nå opplever mer enn foregående generasjoner.
– Akkurat nå lever vi midt i en voldsom omstilling. Det sies at de som er født i 1890 eller 1910 fikk oppleve mye. Men realiteten er at de som vokser opp i dag opplever enda større ting, sier Dagestad.
Prisbelønnet oppfinner
Gjennom oppveksten var Kjell Aukrust, skaperen av blant annet Flåklypa-universet, viktig for Dagestad. Dermed var det passende da han sammen med sin daværende sjef og kollega, Tom Ødemark, ble tildelt den første Reodorprisen i 1994.
Prisen fikk de for å lage en fakkeltenner for Statoils oljeplattformer. Oppfinnelsen har spart oljeindustrien for milliarder.
– Det var et av de store miljøprosjektene ved Nordsjøen. Men på den tiden var det jo ingen som snakket om miljøet. Vi snakket om penger, og hva det ville koste. Statoil sparte 20 millioner kroner per plattform hvert år på 90-tallet. Prosjektet ble dratt i gang på grunn av økonomi, ikke miljøbevissthet. I dag derimot er miljø betydelig viktigere, sier Dagestad.
Dagestad forteller at han lærte mye av dette prosjektet. Det var på dette tidspunktet han forsto at innovasjon var noe han ville fortsette å jobbe med.
– Vi var to stykker som fikk denne prisen. Tom Ødemark og jeg er helt forskjellige, men var samtidig helt avhengige av hverandre for å få dette til. Ingen av oss hadde klart dette uten den andre. Innovasjon er en lagidrett, ikke en «solo-sak», fastslår han.
Mener flere må bidra for klimaet
Årets tema for Industriens dag er muligheter i bærekraft og omstilling. Dagestad beskriver seg selv som godt over middels interessert i miljøet. I sine yngre dager var han medlem av Natur og Ungdom. På 80-tallet jobbet han med et stort miljøprosjekt i Nordsjøen og i år 2000 ledet han Tomras satsning på radikal innovasjon. Han har også plukket plast på strender, og er opptatt blant annet av plastavfallet som finnes i havet.
Dagestad tror engasjementet rundt miljø og omstilling vil øke dersom vi er tydeligere på hva det faktisk innebærer, og hvilke tiltak som må til.
– Vi er altfor dårlig til å gi eksempler. Husk: du trenger ikke dynge ned presentasjonen med uinteressant fakta. Ikke glem følelsene. Mange forskere kommuniserer på en totalt uinteressant måte når de snakker om klima og miljø, sier Dagestad.
Han mener også at alle og enhver kan bidra, og utelukker absolutt ikke at miljø vil bli en stor del av foredraget han skal holde i Verdal 11. november.
– Jeg kan jo ta et eksempel. Jeg har hus i Asker, og da vi kjøpte det var energiforbruket ekstremt høyt, 45.000 kWh/år. Vi satte inn to varmepumper, og vipps så var vi nede i 17.000. I fjor installerte vi solcelletak og er nå nede i 4.000. Ved overgang fra bensinbil til elbil reduserer vi energiforbruket fra 14.000 kWh/år til 4.000. Det jeg vil fram til er at dersom flere og flere gjør bidrag i sin hverdag, vil det monne, forteller Dagestad.
Foredraget bærer tittelen «Når hodet er fullt av gamle tanker». Han er selv spent på hva han kommer til å dra fram, men omstilling, bærekraft og klimakrise er nok noe av det de som lytter til kan vente seg.
* Skrevet av Markedsavdelingen Mediehuset Innherred *