Nye spenstige planer på Fiborgtangen
Oppsummering av Fagdag sirkulærøkonomi i praksis på Fiborgtangen 8. juni 2022
Hvorfor bruker vi kullsyre fra olje i brus og øl. Vi har da god tilgang på CO2 fra kretsløpet her på Skogn? Spørsmålet ble stilt av Terje Hyldmo fra Biokraft da han fortalte om Biokrafts fabrikk på Fiborgtangen, som er verdens største fabrikk for flytende biogass (LBG). Anledningen var industrinavets seminar om sirkulærøkonomi i praksis.
Den biogassen Biokraft produserer har minst like stort energiinnhold som diesel, og kan være løsningen for tungtransporten i framtida. Det gir en rekkevidde på 1.500 til 1.700 km på en tank med et fullastet vogntog.
- Med dagens dieselpriser er biogass konkurransedyktig på pris, sa Hyldmo. Et av biproduktene Biokraft nå ser på kommersiell utnyttelse av er CO2 fra prosessen. I drivhusnæringa er det stort behov for CO2. I dag dekkes det behovet ved å brenne naturgass. Det gir fossile utslipp. Det kan være en anvendelse av CO2en som i dag går ut i lufta på Skogn.
Biokraft har store planer om videre utvidelser. I 2021 produserte de 120 GWh biogass. Når byggetrinn to settes i drift senere i år øker det kapasiteten til 160 GWh. Samtidig vurderer de i løpet av året et tredje byggetrinn. Hvis det kommer på plass kan man produsere 240 GWh biogass fra Fiborgtangen fra 2024.
Samarbeid viktig
I sirkulære prosesser er samarbeid viktig. I industrien fordi det som er avfall hos den ene bedriften er en ressurs hos den neste. Hvis den ene gjør endringer får det store konsekvenser hos neste bedrift i det sirkulære kretsløpet. Både Håvard Busklein fra Norske Skog og Terje Hyldmo fra Biokraft understreket dette i sine innlegg.
Et slikt samarbeidsprosjekt som er aktuelt nå er et flerårig prosjekt for å se på effekten av biorest i landbruket. Norske Skog, Biokraft og Ecopro produserer store mengder næringsrik biorest som i dag spres gratis hos bønder. Dette erstatter nitrogen og fosfor fra kunstgjødsel. Nå skal man se nærmere på næringsinnhold for å kunne rådgi enda mer presist om rett dosering.
Design og samarbeid
Også innen andre næringskjeder er samarbeid viktig for sirkulærøkonomien. Driver du med salg av produkter er designfasen viktigst. Der kan du bestemme hvilke materialer du bruker, gjøre det lettere å plukke gjenstanden fra hverandre og erstatte deler som er utslitt. Vibeke Sletbakk fra Lindbak AS fortalte hvordan de gjenbruker kontorinventar og prioriterer produsenter som har en tydelig profil på at de vil gjenbruke deler av produktene. Katja Samara fra Loopfront fortalte hvordan de har laget et digitalt system som gir oversikt over alt fra byggematerialer til kontormøbler og hvordan man kan få gjenbrukt det i stedet for å kaste det.
Plast er den store utfordringen for sirkulærindustrien. Det produseres enorme mengder med plast med forskjellige egenskaper. Å blande og smelte om kan være vanskelig hvis man har mange forskjellige plasttyper. Circumar har konsentrert seg om resirkulerte oppdrettsmerder. Der finnes solide plasttyper som kan brukes om igjen flere ganger.
«Vi lager fine hagestoler i plast. De står i hundre år, men er dobbelt så dyre som lignende modeller i tre som kanskje holder tre til fem år. Hvor mye er vi villige til å betale ekstra for å få et produkt som er godt for miljøet rundt oss», spurte Kristian Halsen fra Cirumar. Uten at han fikk konkret svar fra de over 40 som møtte for å diskutere sirkulærøkonomi i praksis.
Etter en god lunsj ble det omvisning på Fiborgtangen næringspark for alle deltagere, delt inn i fire grupper. Der fikk vi innblikk i produksjonen til Biokraft, Ocean Geoloop og gjennom de enorme hallene til Norske Skog. Det som skjer på Fiborgtangen er et industrieventyr i seg selv og et gryende eksempel på industriell symbiose, hvor utslipp reduseres og avfall sees på som en ressurs.